Det hele begynte med en personlig erfaring fra barndommen, som i voksen alder ble mer og mer tydelig at hadde satt spor, på godt og vondt. Min pappa døde i selvmord da jeg var fire år.

"Det va itj nå snakk den gangen".

Et behov for å drive personlig utvikling oppsto. Først i rollen som barneskolelærer, og senere som nybakt mamma til to jenter. Kort fortalt ble dette en fagpersonlig reise, med ulike kreative tilnærminger, som fortsetter inn i min pensjonisttilværelse.

Videre utdanning innen pedagogikk og veiledning, forming og drama, sosialpedagogikk og et hovedfag rettet mot barnehage, har bidratt til at målgruppen for mitt virke utvidet seg til mennesker i alderen 1-81 år. Sorgutdanning fra Universitetet i Bergen og instruktørutdanning i mindfulness meditasjon fordypet med deva yoga, har vist meg veien til kroppens fortellinger, der jevnlig praktisering er et must.

Min hovedretning ble i mange år deltidsstudent innen kunst og uttrykksterapi og psykodrama. Psykodrama og aksjonsmetodikk har blitt min hovedrolle, med tittelen psykodramaregissør.

Disse praktiske tilnærmingene har gjort det mulig for meg å reflektere over mening gjennom å skrive. Hverdagsskriving med dagbok og notatbok, er et viktig virkemiddel for meg. Samtidig har jeg fått mulighet ti å delta i samskrivingsprosjekter som pedagog og psykodramatiker.

Boka SMÅBARNSEPDAGOGIKK (2005/2013) er en antologi, der jeg bidro med erfaringer fra Klangfuglprosjektet, et kunstformidlingsprosjekt for barn 1-3 år.

Det nyeste prosjektet er antologien NÅR MENNESKER MØTES (2025) Fortellinger fra praksis. Kapittel 20 er et samarbeid mellom Eva Steinkjer og Lillian Tiller. Vi presenterer vårt arbeid med sorgstøtte for etterlatte ved selvmord, samt vårt selvmordsforebyggende arbeid som kursledere i VIVAT selvmordsforebygging.